Nye elever - nye muligheter

Da er vi i gang med blogging igjen; denne gangen med nye elever. 

Det er alltid interessant å se om elever som ikke nødvendigvis er så glade i å skrive tar til å blogge.  Blogging er en kunst - særlig god blogging, som vekker interesse, undring, beundring, provokasjon - ja rett og slett engasjement.

Når dere skal sette opp en medieblogg så er det for å kunne reflektere over hva dere jobber med til dagen på skolen.  Her har dere 3 programfag: mediekommunikasjon, produksjon og design og uttrykk.  Innenfor disse 3 fagene er der mye en blogg kan brukes til.  Her kan dere publisere bilder, videoer, tutorials, tekster, ja stort sett alt som faller innenfor faget media.

I enhver sammenheng er det viktig å reflektere over egne valg, egne prestasjoner og eget ståsted i forhold til andre og i forhold til seg selv på et tidligere tidspunkt.  Hvordan løser jeg oppgaven nå i forhold til hvordan jeg løste den på VG1?  Hva klarer jeg nå i forhold til før jeg lærte den nye programvaren?  Ikke minst: Hva kan jeg nå i forhold til i fjor?  Refleksjon er en indre gjennomgang av hva vi har gjort, hvordan vi taklet oppgavene og resultatet vi kom frem til.  Dette er en god måte å lære på, og en god måte å reflektere på er å snakke om ting og å skrive om ting.

Dere får ganske mye trening i å presentere ferdige produkter.  Men, det er dermed ikke sagt at dere ikke trenger mer trening på dette området også, og skriveferdigheter er noe som trengs å utvikles.  Veldig ofte liker vi ikke det vi ikke kan - eller, rettere sagt, det vi tror vi ikke kan - eller det vi ikke liker, eller tror vi ikke liker.  Det fantastiske er jo at vi ofte finner ut at vi liker noe når vi mestrer noe.  Men, for å mestre noe må vi øve. 

Dette kan bloggen være; et fristed, et sted der vi øver oss på å skrive, et sted der vi reflekterer, samler tankene.  Men, også et sted der vi kan samle det vi har gjort, publisere bilder, filmer, tekster, kort sagt en samling av våre åndsverk. 

Bare husk, det vi legger her skal være egenprodusert!

Klar, ferdig, skriv :-)

Tricasterprosjektet i havn

Da var vi altså ferdige med terminens TV-studiooppgave.  Vi har brukt Tricaster og øvd oss på live TV-sending, noe som så ut til å fenge de fleste elevene.  Som avslutning på prosjektet skal elevene nå skrive en oppsummering (artikkel) der de gjennomgår følgende:

Oppgave 1:

• Skriv en oppsummering (artikkel) der dere gjør rede for hva dere har jobbet med, hva Tricaster kan brukes til (tenk også andre ting enn det vi har hold på med), skriv om funksjonene dere har jobbet med, og hvilke type funksjoner Tricaster har.  
• Skriv en vurdering (for andre som kanskje har lyst å ta prg.varen i bruk) og si noe om brukervennlighet, om det var vanskelig å lære seg, om den hadde de funksjoner dere trengte til deres arbeid osv.
• Oppsummer med hva du selv lærte, hva som var vanskelig, og hva som var "lett".  
• Fortell gjerne hva du kunne tenkt deg å lære, og i hvilken sammenheng (hvilke type oppgave) du selv kunne tenkt deg å jobbet med Tricasteren igjen.

Oppgave 2:

Dersom dere heller ønsker å lage en tutorial kan dere ta 1 bestemt funksjon og vise hvordan den gjennomgøres, f.eks.  grafikk overlay, eller keying funksjonen.  Tenk at andre skal kunne forstå og lære seg hvordan det gjøres.

Bare noen ord

Jeg sitter her og skal skrive et kåseri.  Men, hverken ideene eller ordene kommer til meg.  Når jeg sitter i bilen på vei til jobb, eller ligger i sengen og prøver å sove - ja da kan du tro jeg kommer på mange ideer om hva jeg burde kåsert om.  Men nå, når jeg sitter her foran tasturet så er ideene borte og ordene sitter langt inne.  Og uten ord er poenget borte - for et kåseri handler om ord; bruken av ord, valget av ord i forhold til tema og bruken av humor for å få frem de gode poengene.  Så er vi tilbake til problemet.  Jeg har ikke noe tema jeg skriver om.  Vel, det vil si, jeg skriver jo om kåseri, men hvordan skrive om sjangeren kåseri med humor og vidd?  Det er ikke så lett når en egentlig ikke har så mye å si. 

Jeg har ofte fundert på akkurat det - hvorfor vi har så lite å si når vi endelig får frie tøyler og en åpen invitasjon til å snakke.  I går, for eksempel; jeg var på et lite oppsummeringsmøte for et avsluttet prosjekt og kunne vel egentlig gjordt meg mange tanker om hvordan det var gått, hvordan vi hadde jobbet med temaet i timene og hvordan elevene hadde jobbet.  Men, da jeg ble spurt om å gi en liten oppsummering hadde jeg plutselig ikke så mye å si likevel.  Derimot, så snart jeg hadde satt meg ned begynte hjernen å surre og jeg gjorde jeg meg alle-mulige-slags tanker om hva jeg kunne og burde ha sagt. 

Jeg kan love deg at dette ikke var første gang jeg opplevde å ha mer å si etter at jeg hadde satt meg ned enn da jeg faktisk stod og skulle si noen ord.  For eksempel - da min bror giftet seg og jeg hadde hatt det kjempetravelt og aldri fått tid til å skrive ferdig talen min til ham.  Ikke bare lå den uferdig på datamaskinen min - men jeg glemte rett og slett å skrive den ut før vi reiste av gårde - og dermed kom jeg til bryllupet uten tale og uten særlige ideer om hva jeg skulle si.  Plutselig satt vi ved bordet og hjertet mitt hamret - for jeg forstod at jeg snart måtte reise meg og si noen velvalgte ord til min kjære bror.  Jeg hadde jo hatt så mange gode tanker og flotte ord jeg hadde tenkt meg ut på forhånd - ting jeg ønsket å si ham - men nå var plutselig alt forduftet – akkurat i det øyeblikket jeg reiste meg.  Bruddstykker av det jeg tidligere hadde klart å sette ord på fløt delvis til overflaten, men det var aldri nok til at det ble en god og gjennomtenkt tale.   

Slik er det også med et kåseri, en må ha noe på hjertet, en må ha klart for seg hva en vil si noe om, og så må en klare å sette ord på det.  En må skrive om noe en brenner for, noe en grubler på, filosoferer over - har en mening om.  En bør prøve å se sammenhenger, kanskje til og med være litt analytisk.  Og så bør en bruke humor som ett av virkemidlene for å formidle sine tanker… klarer du noe av dette så har du helt sikkert skrevet et kåseri som får lytterne dine til å trekke på smilebåndet og nikke gjenkjennende til dine betraktninger om stort og smått.

Internett - The Information Highway

Internett, www, World Wide Web, nettet, online (kjært barn har mange navn) er ofte blitt sammenlignet med en åpen autostrada; en motorvei med mange filer, mye trafikk, uten fartsgrenser, men med forholdsvis god flyt.  En slik metafor passer godt inn i vår vestlige tenkemåte, der bilen etterhvert er blitt allemannseie og selve symbolet på vår individuelle, men også kollektive frihet. 


På 50-tallet, da bilen for godt forankret seg i amerikanske sinn og den amerikanske fellesarven som selveste livsnerven i samfunnet så fikk også motorveien en opphøyet status.  Istedetfor å bygge ut kollektivnettet ble fokuset satt på å bygge ut veinettet for bilen.  Mens noen få byer i verden, blant dem Bogota, Colombia har våget å ta skrittet og fjerne tilgjengeligheten for bilen så er vi andre muligens redd den frihetsberøvelsen som ligger i en innsnevring av motorveien.   


Men nå er det ikke det reelle veinettet det her er snakk om, men heller den virtuelle "super highway'en", der informasjon strømmer på uten stans.  Der hver enkelt rampe fylles til randen med informasjon som står i kø, støtdemper mot støtdemper, og stadig føres inn på den enorme innfartsåren - www - og som kun fører fremover.  Hvor vi ender?  Det vet ingen.  Men, at veien fører frem og også fremover...det vet vi i hvertfall.  Eller, gjør vi det?  


Da internettet åpnet sine sluser (nok en metafor) for knappe 20 år siden var det vel få som kunne forestille seg hvordan nettet skulle utvikle seg.  Enda færre at det skulle bli vår største arbeidsplass, lekeplass, møteplass, markedsplass - ja, snaut 20 år inn i vår fartsberusende ferd er det ikke mye vi ikke gjør på nettet.     

The Web's historic logo designed by Robert Cailliau

Vi underviser, vi overbeviser, vi laster opp, vi laster ned, vi legger inn og klipper ut.  Vi er pålogget og avlogget og pålogget igjen.  Noen er kun pålogget, alltid tilgjengelig.  Noen få er kun avlogget, eller rettere sagt - ikke innlogget - ei heller innlemmet i denne merkelige men vidunderlige verdenen.  Vi er tilstede, ute i det store, uendelige, ukjente og uante, sammen.      


Verdensveven inneholder det som er  - ihvertfall når det gjelder informasjon.  Det en ikke finner på verdensveven, finnes ikke, sier noen.  Sagt på en annen måte - er der noe du leter etter så let på verdensveven - der finner du det helt sikkert - er det ikke der finnes det ikke.  Så er spørsmålet, er alt som finnes på verdensveven av verdi?  Svaret er sannsynligvis - for noen, ja.  Neste spørsmål: er der ting på veven vi kunne vært foruten?  Helt sikkert, ja.  Akkurat som der er ting på TV'en vi kunne unnvært, eller i bokhandelen, eller hos kjøpmannen, eller på jobben, eller, eller...  AC/DCs Highway to Hell eller Chris Reas Road to Hell er dommedagsmetaforer vi kan klare oss uten.  Likevel, så er det lov å lure på hvordan fremtiden skal bli.  Og, det er lov å stille spørsmål ved at en så inngripende og livsendrende motorvei ennå mangler fartsgrense, avkjørsler, kanskje til og med en saktegående fil for oss som ikke helt klarer å henge med i alle svingene.


At WWW er her for å bli, i sin nåværende form - eller en ny, hypervariant vi ennå ikke kan forestille oss - er vel ikke et tema?  Eller kanskje det rett og slett er et ikke-tema.  Det som er interessant er derimot hvordan  dette verdensomspennende veinettet kommer til å fortsette å endre verdensbildet slik vi kjenner den.  Og, enda viktigere, kan vi være med å påvirke ting slik at endringene blir av de bedre?  Konturene ser ut til å allerede tegne seg.  Ekspertene mener at sosiale medier, vår nyeste og mest ekspanderende arena for sosialisering kan ha vært den viktigste arena og det største verktøyet når det gjelder opptøyene og den påfølgende revolusjonen i Egypt nylig.  Kan internettet og sosiale medier brukes konstruktivt til å påvirke menneskers liv på denne måten - så er vel de "barnesykdommene" vi i innkjøringsfasen har måttet tåle vel verdt det.     

Toto spør seg om veien videre i sangen The Turning Point.  Og, nett som ellers i livet og i kjærligheten, så kunne spørsmålene vært akkurat de samme når det gjelder den store verdensveven.  For, ingen kjenner veien videre, hverken i dag eller i fremtiden.  Sannheten er vel  heller at veien blir til mens vi går den, stien blir til mens vi tråkker den - og vår virtuelle verden blir til mens vi lever og leker i den.

...Where do I go from here? 
How do I find my way?
When is it loud and clear?
That there's no turning back
No looking back

Where do I go from here?
Nobody gets away
It's a new kind of fix
For the poor and the rich
You never know what's coming next
At the turning point

The rules are unwritten 
And nobody knows the deal...


Toto

Prosjekt i periode 3

Sammen med 2 andre lærere har vi nå overtatt Prosjekt til fordypning med VG2 og der har vi jobbet med både utplassering, radiosending, selvvalgt fordypningsprosjekt og ser nå fram til filmprosjekt og TV-sending.  Periode 4 blir delt slik at 1 klasse jobber med film mens den andre lager TV-sending.  Deretter bytter vi.  Dette blir spennende for vi har fått nytt film- og fotostudio med Tricaster på kontrollrommet.  Dette er noe ingen av oss kan, men nå er det bare å kaste seg uti og prøve så godt vi kan.  Men, noe opplæring må vi ha:-)

Ellers, så har vi hatt en del interessante prosjekter i Mediekommunikasjon med VG2; dokumentarfilm og  reklamefilm.  Skal legge ut litt elevarbeider.

Dokumentaroppgave

Elevene på VG2 hadde ennå ikke hatt en oppgave der film ble brukt til annet enn fiksjon.  Dermed var valget lett når det skulle gis en ny oppgave før jul.  Dokumentarsjangeren er interessant for medieelever fordi den er så lik reportasjeformatet og dermed nok er den sjangeren en oftest kommer borti enten en jobber i nyhets-, sport-, kultur- eller andre redaksjoner.  Det er også godt med øvelse i hvordan en skal snakke med andre mennesker, filme og intervjue i forhold til et tema som er reelt.  I det store og det hele har oppgaven gått bra, og det virker som de fleste synes den var spennende .  Der er alltid noen som somler bort tiden på begynnelsen og ser at de står i beit for tid mot slutten.  Men det er jo en læringsprosess det óg.

Vårt største problem har vært redigeringsmuligheter ettersom vi ikke har nok Mac'er.  Noen har brukt gratisversjonen av Sony Vegas men de fleste har vært tålmodige og ventet på ledige Mac'er slik at de kunne redigere i Final Cut.

Noen har levert inn før juleferien, men storparten har redigering igjen, så nå er det store spørsmålet, kommer vi i havn innen terminslutt?  Det blir spennende å se.

Opphavsretten...

...er et komplistert terreng å finne frem i ettersom dagens elektroniske medier gjør klipp og lim så lettvint.  På planleggingsdagen den 15. nov. var medielærerne ved Årstad sammen med andre på Nordahl Grieg vgs for å lære mer om opphavsrett og åndsverkloven og hvordan vi kan lære oss å ha en god delingskultur uten å overtråkke grensene for hva som er tillat å "bruke" og "låne".  Dette er viktigere og viktigere og ikke minst vesentlig at vi formidler til elevene som jo har et helt annet ståsted enn oss når det gjelder hva de "tar" og ikke "tar" fra nettet.  Her er noen interessante lenker som kan hjelpe en å finne ut hva som er lov og ikke lov:
DelRett 
Creative Commons
Personvernskolen
Clara