Powered By Blogger

Sider

tirsdag 15. mars 2011

Internett - The Information Highway

Internett, www, World Wide Web, nettet, online (kjært barn har mange navn) er ofte blitt sammenlignet med en åpen autostrada; en motorvei med mange filer, mye trafikk, uten fartsgrenser, men med forholdsvis god flyt.  En slik metafor passer godt inn i vår vestlige tenkemåte, der bilen etterhvert er blitt allemannseie og selve symbolet på vår individuelle, men også kollektive frihet. 


På 50-tallet, da bilen for godt forankret seg i amerikanske sinn og den amerikanske fellesarven som selveste livsnerven i samfunnet så fikk også motorveien en opphøyet status.  Istedetfor å bygge ut kollektivnettet ble fokuset satt på å bygge ut veinettet for bilen.  Mens noen få byer i verden, blant dem Bogota, Colombia har våget å ta skrittet og fjerne tilgjengeligheten for bilen så er vi andre muligens redd den frihetsberøvelsen som ligger i en innsnevring av motorveien.   


Men nå er det ikke det reelle veinettet det her er snakk om, men heller den virtuelle "super highway'en", der informasjon strømmer på uten stans.  Der hver enkelt rampe fylles til randen med informasjon som står i kø, støtdemper mot støtdemper, og stadig føres inn på den enorme innfartsåren - www - og som kun fører fremover.  Hvor vi ender?  Det vet ingen.  Men, at veien fører frem og også fremover...det vet vi i hvertfall.  Eller, gjør vi det?  


Da internettet åpnet sine sluser (nok en metafor) for knappe 20 år siden var det vel få som kunne forestille seg hvordan nettet skulle utvikle seg.  Enda færre at det skulle bli vår største arbeidsplass, lekeplass, møteplass, markedsplass - ja, snaut 20 år inn i vår fartsberusende ferd er det ikke mye vi ikke gjør på nettet.     
File:WWW logo by Robert Cailliau.svg
The Web's historic logo designed by Robert Cailliau
Vi underviser, vi overbeviser, vi laster opp, vi laster ned, vi legger inn og klipper ut.  Vi er pålogget og avlogget og pålogget igjen.  Noen er kun pålogget, alltid tilgjengelig.  Noen få er kun avlogget, eller rettere sagt - ikke innlogget - ei heller innlemmet i denne merkelige men vidunderlige verdenen.  Vi er tilstede, ute i det store, uendelige, ukjente og uante, sammen.      


Verdensveven inneholder det som er  - ihvertfall når det gjelder informasjon.  Det en ikke finner på verdensveven, finnes ikke, sier noen.  Sagt på en annen måte - er der noe du leter etter så let på verdensveven - der finner du det helt sikkert - er det ikke der finnes det ikke.  Så er spørsmålet, er alt som finnes på verdensveven av verdi?  Svaret er sannsynligvis - for noen, ja.  Neste spørsmål: er der ting på veven vi kunne vært foruten?  Helt sikkert, ja.  Akkurat som der er ting på TV'en vi kunne unnvært, eller i bokhandelen, eller hos kjøpmannen, eller på jobben, eller, eller...  AC/DCs Highway to Hell eller Chris Reas Road to Hell er dommedagsmetaforer vi kan klare oss uten.  Likevel, så er det lov å lure på hvordan fremtiden skal bli.  Og, det er lov å stille spørsmål ved at en så inngripende og livsendrende motorvei ennå mangler fartsgrense, avkjørsler, kanskje til og med en saktegående fil for oss som ikke helt klarer å henge med i alle svingene.


At WWW er her for å bli, i sin nåværende form - eller en ny, hypervariant vi ennå ikke kan forestille oss - er vel ikke et tema?  Eller kanskje det rett og slett er et ikke-tema.  Det som er interessant er derimot hvordan  dette verdensomspennende veinettet kommer til å fortsette å endre verdensbildet slik vi kjenner den.  Og, enda viktigere, kan vi være med å påvirke ting slik at endringene blir av de bedre?  Konturene ser ut til å allerede tegne seg.  Ekspertene mener at sosiale medier, vår nyeste og mest ekspanderende arena for sosialisering kan ha vært den viktigste arena og det største verktøyet når det gjelder opptøyene og den påfølgende revolusjonen i Egypt nylig.  Kan internettet og sosiale medier brukes konstruktivt til å påvirke menneskers liv på denne måten - så er vel de "barnesykdommene" vi i innkjøringsfasen har måttet tåle vel verdt det.     

Toto spør seg om veien videre i sangen The Turning Point.  Og, nett som ellers i livet og i kjærligheten, så kunne spørsmålene vært akkurat de samme når det gjelder den store verdensveven.  For, ingen kjenner veien videre, hverken i dag eller i fremtiden.  Sannheten er vel  heller at veien blir til mens vi går den, stien blir til mens vi tråkker den - og vår virtuelle verden blir til mens vi lever og leker i den.

...Where do I go from here? 
How do I find my way?
When is it loud and clear?
That there's no turning back
No looking back

Where do I go from here?
Nobody gets away
It's a new kind of fix
For the poor and the rich
You never know what's coming next
At the turning point

The rules are unwritten 
And nobody knows the deal...



Toto



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar